Universell utforming assosieres ofte med fysisk tilgjengelighet, for eksempel til bygninger eller offentlig transport. Men tilgang til informasjon er også sentralt i dagens samfunn, og dette omfatter både den tekniske tilgjengeligheten til informasjon, som universell utforming av IKT, men også krav til utforming av informasjonen selv.

Tilgjengelige elektroniske tekstdokumenter

Standard Norge har i 2013 utgitt en standard som stiller krav til utforming av dokumenter i elektronisk format, NS 11021 Universell utforming – Tilgjengelige elektroniske tekstdokumenter – krav til utforming, oppmerking og filformater. Standarden gir anvisninger for hvordan man best oppmerker elektroniske tekstdokumenter, som i dag presenteres på mange plattformer, web, mobilnett og så videre. Den viser til hvordan man sikrer at slike dokumenter er tilgjengelige for alle. Målgruppen er de som utformer og utgir dokumenter i elektronisk format. (Standarden er ikke lovpålagt, red. anmerkning).

Standarden handler i hovedsak om riktig og god bruk av tekstbehandlingsverktøy, slik at hver enkelt leser har mulighet til å velge sin egen presentasjonsform. Et krav i denne standarden er "synlig formatering", noe som innebærer at det fremgår tydelig hva som er overskrifter, hva slags skriftstil man skal bruke, at bilder (og lyd) skal følges av beskrivende tekst med mer. Dette er tekniske krav som gjør at det er lettere for eksempel for blinde å lese elektroniske dokumenter på skjermlesere.

Tekstlig innhold

Men også når det gjelder innhold er det viktig at man følger bestemte krav når målet er universelt utformet informasjon. Det aller viktigste er å skrive enkelt og forståelig, med korte setninger og avsnitt, slik at teksten blir enkel å lese og lettere å forstå for alle dem som teksten retter seg mot. Andre råd er maksimalt å ha ett poeng i hver setning. Man bør unngå at tekst er understreket eller står i kursiv, fordi dette kan resultere i at teksten flyter sammen for enkelte lesere. Dersom det er nødvendig å bruke fremmedord og faguttrykk skal de forklares - egentlig skal de bare brukes der det er nødvendig.

Nettsider og skriftlig informasjon

Universell utforming av nettsteder krever innovasjon og kreativitet for å få til gode løsninger som gjør at alle har likeverdig tilgang til innholdet. For å oppnå dette er det også nødvendig å kartlegge hvilke behov som brukerne har, hvem som normalt vil benytte seg av nettstedet osv. Nettsider må ha oversiktlig struktur visuelt sett, og for enhver leser bør det være forutsigbart hva som står hvor. For personer med dysleksi eller med kognitive funksjonsnedsettelser er god visuell oversikt spesielt viktig. Det er lurt å plassere innholdselementer som hører naturlig sammen, i nærheten av hverandre. Ved å bruk bilder og symboler blir det tekstlige innholdet mer forståelig. Tekst skal være i tilstrekkelig stor font (skriftstørrelse) og med bokstaver uten seriffer (tverrstreker som avslutter stammene til visse skrifttyper, for eksempel i Times New Roman). 

Når det gjelder skriftlig innhold på nettsider gjelder i dag internasjonale retningslinjer for hvordan man gjør innhold på nettet tilgjengelig, WCAG 2.0. WCAG står for Web Content Accessibility Guidelines. (Denne standarden er lovpålagt, red. anmerkning).

Skilting

Informasjon formidles også på andre måter i samfunnet. Ved formidling av skriftlig informasjon gjennom skilting,  enten for generell informasjon eller for å vise retning og annet, handler det om to krav; 1) krav om plassering og 2) formidling av innhold. All visuell informasjon skal plasseres slik at den er godt synlig og utformes slik at det er god kontrast til bakgrunnen. Informasjon som gis på skilter skal være entydig, kortfattet og lett å oppfatte, jf. Norsk Standard NS 2041 Skilting – Veiledning for plassering og detaljer. Her gjelder at man bør unngå bokstaver med seriffer og bruke en enkel skrift, og med god kontrast mellom bokstavene, og god kontrast mellom skrift og bakgrunn. Avstanden mellom ord skal være visuelt like og normalt ha jevn marg på venstre side. Orddeling skal unngås.

Universell utforming og det skrevne ord

Vi har regler for at alle skal sikres likeverdig tilgang gjennom så vel tekniske krav til for eksempel utforming av nettsteder og skilter, som til regler for hvordan man utformer og oppmerker tekst. Utfordringen ligger i å utarbeide selve teksten på en slik måte at så mange som mulig forstår den ut fra egne forutsetninger og muligheter. Det er ikke alltid lett å gjøre innholdet i en tekst enkelt forståelig, selv om en skriver korte setninger. En god øvelse kan være å ta en “komplisert” tekst og forsøke å forenkle og forkorte den slik at den blir mest mulig lettlest, men uten å forandre betydningen av innholdet. Andre kan så sammenligne de to versjonene og uttale seg om hvilken som er mest tilgjengelig.

Det er også viktig å huske at brukerne av den skriftlige teksten skal kunne velge hvordan de vil tilegne seg den, for eksempel ved tekst-til-tale, gjennom skjermleser/punktskrift eller på papir. Jo mer man følger regler for universell utforming, desto mer valgfrihet får leseren. Innhold kan også formidles på flere måter, ved siden av tekst grafikk, bilder og andre formidlingsformer.

Et annet sentralt prinsipp er brukermedvirkning. Ved å ha kontakt med representative brukere av informasjonen, får man et bedre bilde av hva som er de faktiske behovene og hva en bør tenke på i utformingen av den.

I dagens informasjonssamfunn er likeverdig tilgang til informasjon helt nødvendig for likeverdig deltakelse i samfunnet!

Rudolph Brynn, prosjektleder, Standard Norge. Innlegget har tidligere vært publisert i bladet Ergoterapeuten.

Forfatter

Forfatterinformasjon

2 Kommentarer

Skriv ny kommentar

* obligatorisk felt som du må fylle ut for å sende skjemaet.

Kommentarer

Hei.
I avsnittet om Skilting refereres det til NS 2041 om Skilting.
Her lurer jeg på om det egentlig skal være NS 3041:2007?

Hei, ja, du har rett. Takk for at du så det. Men merk at dette er altså ikke en av standardene som reglene om universell utforming av ikt viser til.