Morten Buan, forbundsleder i HLF

Når temaet er universell utforming av IKT, tenker mange på blinde som ikke kan se skjermen, eller på personer med motorikkproblemer som ikke kan bruke tastatur og mus på vanlig måte. Det er likevel en stor gruppe som ofte glemmes, som også har behov for tilgjengelige nettsider.

I 2020 vil det være én million hørselshemmede i Norge. Hørselshemmede har ofte utfordringer med å oppfatte tale og trenger teksting og skriftliggjøring av all muntlig informasjon. I dag er mer og mer av underholdningen og informasjonen tilgjengelig på nett. Mye av det er video- eller lydbasert og derfor utilgjengelig for hørselshemmede på grunn av manglende tekst.

Selv om det har blitt vanligere med teksting av videoklipp i sosiale medier, er det fortsatt mye av det som legges ut som ikke er tekstet. Direktesendinger, streaming, lydklipp og annet som ikke blir skriftliggjort er en barriere for hørselshemmede og hindrer likeverdig tilgang og deltakelse. Det samme kan gjelde apper og andre kanaler for informasjon eller billettbestilling. Særlig er dette et problem der man blir henvist til å ringe hvis man har spesielle behov eller spørsmål utover det som oppgis på nett.

Gjør de nye verktøyene tilgengelige

Ofte kan en som har en hørselshemning ha behov for skrivetolk. For at skrivetolkene skal rekke å få kommunisert det som blir sagt i øyeblikket jobber de i par. De bruker et dataprogram fra Hjelpemiddelsentralen som gjør at de bruker hvert sitt tastatur tilknyttet en skjerm hvor de skriver det som blir sagt for den som er hørselshemmet. Å jobbe i par på denne måten er per i dag ikke mulig i chatteprogrammer, men det skulle det vært.

Det er viktig at leverandører av programvare som åpner for muntlig kommunikasjon har krav om realtidstekst. Det er en stor utfordring at kommunikasjonsutfordringer og skrivetolking for hørselshemmede skal løses gjennom NAV og hjelpemiddelutvikling uten at det stilles krav om universell utforming. Offentlige midler går til firmaer som bruker lisensbetaling, uten å stille krav om åpent API.

Informasjon er forsikring

De fleste hørselshemmede har opplevd å være på reise, eller i en offentlig bygning, så hører man at det sies noe over høyttaleren, men det er umulig å oppfatte. Dette kan for eksempel være at gaten på en flyvning er endret. Mangelen på tilrettelagt informasjon er spesielt problematisk hvis det er snakk om en evakuering. Den hørselshemmede ser at alle rundt seg blir urolige og forlater området. I den hektiske situasjonen må han spørre noen, for å få informasjon om evakueringen, og hva vedkommende må gjøre.

HLF ønsker teknologiutvikling på feltet tale til tekst, også kjent som talegjenkjenningsteknologi, hjertelig velkommen. Vi mener slik teknologi vil kunne løse det skriftlige informasjonsbehovet i uforutsette situasjoner for eksempel på stasjonsområder, om bord på offentlig transport og ellers i offentlige rom.

For noen språk finnes det allerede programmer som automatisk kan tekste videoer. Det ønsker vi oss på norsk også! Vårt håp er at mange av de utfordringene som hørselshemmede opplever med tanke på mangelfull skriftlig informasjon, kan løses ved hjelp av denne teknologien. For å få dette til kreves politisk vilje og prioritering.

Vårt mål og essensen i budskapet er at alle mennesker uavhengig av funksjonsevne må ha likeverdig tilgang på samme informasjon.

Et internett for meg også

De aller fleste hørselshemmede har nok opplevd frustrasjon over manglende teksting av en video på en nettside. Hva gjør man da? Hvis man er heldig har man andre man kan spørre om å se videoen og fortelle hva som sies. Kanskje videoen er laget slik at det er mulig å munnavlese de som snakker? For mange hørselshemmede ender nok likevel besøket på den nettsiden i frustrasjon. «Lukk»-knappen blir utveien og resultatet blir irritasjon og en følelse av manglende inkludering.  

Stadig flere er blitt kringkastere. De store avisene, har begynt med TV-sendinger og dekker kriminalsaker og politiske hendelser. Det blir et hull mellom kringkasting og krav til universell utforming av IKT og de hørselshemmede faller mellom.

HLF vil oppfordre alle utviklere til å sette seg inn i hverdagen til hørselshemmede og hva det vil si å høre dårlig. Følelsen av ikke å kunne få med seg det samme som andre er sårt. Samtidig er teksting på nett et stort fortrinn for bedrifter som har et produkt å selge. Bedrifter vil gjerne fortelle om sitt fantastiske produkt til så mange som mulig, likevel prioriterer de ikke teksting av videoene på sin Facebook- og nettside. Manglende teksting fører til at hørselshemmede ikke oppdager nye produkter og tjenester. Samtidig reduseres kundegrunnlaget til en bedrift med flere hundre tusen.

I tillegg er teksting universell utforming i den forstand at det er helt nødvendig for hørselshemmede, men til nytte for alle. Dette er en vinn-vinn-situasjon, så hva venter dere på?  HLFs klare oppfordring til alle utviklere og bestillere av nettsider, apper og andre IKT-løsninger:

Skriftliggjør alt, alltid!

Dette innlegget er skrevet av gjesteblogger Morten Buan, som er forbundsleder i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Vi i tilsynet i Difi takker for bidraget og håper du som leser dette også tar en kikk på vår veiledning om teksting av video og teksting av lydklipp.

I høst vil vi legge ut en serie med blogginnlegg som er skrevet fra et brukerperspektiv, og dette er det første i rekken. Følg med videre! 

Har du spørsmål eller vil du blogge for oss, send oss gjerne en e-post til uu@difi.no

Forfatter

Morten Buan, forbundsleder i HLF
Morten Buan
Forbundsleder i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF)

Kommentarer

Skriv ny kommentar

* obligatorisk felt som du må fylle ut for å sende skjemaet.