Illustrasjonsbilde av undervisningssituasjon med klasserom og pc

Universiteter og høyskoler skal endelig levere på lovens krav om universell utforming av det digitale læringsmiljø. Men uroen brer seg i sektoren. Klarer vi å løse dette eller vil Difi gi oss smekk på lanken?

Tiden er nær. Mange års venting er over. Universiteter og høyskoler skal endelig levere på lovens krav om universell utforming av det digitale læringsmiljø, til stor glede for sine studenter og alle som har arbeidet for denne utviklingen. Samtidig er uroen i ferd med å bre seg i sektoren. Hva vil det kreve? Hvem skal gjøre hva? Har vi kunnskapen som trengs? Eller vil Difi gi oss smekk på lanken og en nedslående mangellapp etter tilsyn?

Jeg tror vi skal klare dette! En sektor som har så god tilgang til ressurser og IT-faglig kompetanse trenger neppe å være veldig bekymret, men ingen kan lenger sitte på gjerdet og tenke at dette er et særkrav som langt inn i fremtiden vil være nyttig for noen få studenter.

Vi registrerer at universiteter og høyskoler er positive til universell utforming. Det gjelder oss alle, og handler like mye om kvalitet og brukervennlighet som det gjør om inkludering, deltakelse og funksjonsvariasjon.

Det handler om å bruke anledningen som lover, forskrifter og standarder nå gir til å lage de virkelig gode løsningene - og gi den digitale hverdagen for studenter og ansatte en ekstra dimensjon. Det krever høy kompetanse, og trigger kunnskapssektoren mer enn noe annet.

Sektoren må selv eie problemstillinger og løsninger

En god start er å anerkjenne at universell utforming av IKT er et fagfelt som må tas på alvor. Gode intensjoner, visjoner og strategier skal alltid bygge på kunnskap, og det gjelder både kunnskap om innhold i kravene, samt om problemstillinger, verktøy og virkemidler for å finne de gode løsningene. Særlig gjelder dette de tyngre systemene, slik som e-læringsplattformer og digitale læremidler med innhold og utforming av ulik kompleksitet.

Video er kanskje det som oppleves mest utfordrende for sektoren, men det skyldes i hovedsak økonomiske prioriteringer og publiseringstakten som er høy og økende. Det er også viktig å være oppmerksom på at også digital eksamen, dokumenter, og pedagogiske apper faller innenfor forskriften.

Mange systemer som krever en ulik tilnærming, og inkluderer ulike roller og funksjoner på tvers av institusjonen. Felles er en faglig forståelse av hva universell utforming av IKT faktisk er. For institusjonene gjelder det å kartlegge saksfeltet og avgjøre hvem som må ha hvilken kunnskap, før man kan utvikle og bruke de riktige verktøyene for implementering.

Behov for kunnskapsløft

Det å forvalte uu-kravene er mye mer enn å håndtere WCAG, selv om det kanskje er et naturlig sted å starte. Kunnskap i ulik grad må finnes hos bestiller av IT-systemer, og hos de som forvalter et anbud når tilbyder kommer med sin tolkning og løsning i henhold til kravspesifikasjonen.

Kunnskap må finnes hos innholdsprodusenter - både nettredaktører og faglærere - og hos de som støtter opp under digital læring og vurdering i de ulike læringsstøttesentrene. For ikke å snakke om behovet de som bygger egne systemer eller kjøper inn for fellesskapet har for å gjøre ting rett.  

Kunnskap må fremfor alt finnes hos de som utformer digitale strategier nasjonalt og lokalt, og de som driver kunnskapsledelse skal gjøres oppmerksom på at universell utforming også handler om utdanningskvalitet. Kvalitetssikring er et viktig stikkord.

Ta eierskap og gjør det selv

Et kunnskapsløft oppstår ikke ved å leie inn en konsulent noen timer for å svare på om løsningen er godkjent eller ei, selv om ekspertene kan gi viktig og nødvendig støtte. Det beste er om sektoren selv tar eierskap og forvaltningsansvar, og sørger for å ha tilgang til dedikerte ansatte med både praktisk, teoretisk og organisatorisk kunnskap.

De som kjenner de sektornære systemene best er nok best egnet til å implementere og videreutvikle. Og faglig kompetanse finnes også innad i sektoren da mange for lengst har anerkjent universell utforming som kunnskapsbegrep innen IT-utdanninger.

Viktig å avklare roller for planlegging og implementering

Vil det bli vanskelig? Tja - det er et langt lerret å bleke. Ikke alt må gjøres med en gang, og på de mer komplekse områdene har vi tid til å gjøre dette skikkelig gjennom god planlegging og kvalitetssikring.

Heldigvis ser vi i Universell at sentrale aktører, som for eksempel Unit, ønsker å ta en rolle i arbeidet. Viktig er det også å få digitaliseringsrådene og de større samarbeidskonstellasjonene i sektoren på banen.

Men ildsjelene må vi også passe på - og de kan for eksempel starte med å ta Difi sitt nettkurs om universell utforming slik at de kan være gode pådrivere og spre dette videre.

For de som ønsker en mer sektorspesifikk veiledning, er det bare å ta kontakt med oss i Universell.

Rammene i lov og forskrift er på plass, og Difi er klar til å gi både veiledning og føre tilsyn med sektoren. Det er viktig å huske at tilsyn er - ja nettopp - et tilsyn. Det er viktig nok - men det vi skal være opptatt av er kvalitet. Og er det noe universitets- og høyskolesektoren er opptatt av så er det akkurat det begrepet.

Vi går spennende tider i møte!

Forfatter

Portrettbilde av Kjetil Knarlag
Kjetil Knarlag
Kjetil Knarlag er leder ved Universell. Universell er en nasjonal pådriverenhet som er tilknyttet NTNU. Enheten har siden 2003 hatt i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å være nasjonal pådriver for universell utforming, inkluderende læringsmiljø og utdanningsinstitusjonenes læringsmiljøutvalg (LMU) i høyere utdanning.

Kommentarer

Skriv ny kommentar

* obligatorisk felt som du må fylle ut for å sende skjemaet.