Motorikk

Brukere med motoriske funksjonsnedsettelser er en stor og uensartet gruppe. Mange har nedsatt bevegelighet som påvirker hvordan de håndterer PC, nettbrett, telefoner og annet digitalt utstyr.

Utfordringer og muligheter

Motoriske funksjonsnedsettelser viser til alt som har med motorikk og bevegelse å gjøre. Personer i disse målgruppene trenger ofte andre måter å styre og navigere digitalt utstyr enn med vanlig tastatur og mus. Det kan være skjermtastatur, joystick, knappestyring, øyestyring eller spesialbygde løsninger. Som et resultat vil mange ha redusert presisjon og ofte trenge lengre tid til å fullføre oppgaver.

Mange av disse brukerne har også begrenset mulighet til å forflytte seg fra et sted til et annet, ofte på grunn av manglende tilgjengelighet i det fysiske miljøet. Internett kan da være en viktig kanal for å kunne delta i samfunnslivet, og for eksempel å kunne planlegge reiser og aktiviteter i forkant. 

Ulike funksjonsnedsettelser

Funksjonsnedsettelsene kan være medfødt eller de kan komme senere i livet. Det kan handle om alt fra musearm til slitasjeskader, amputasjoner og skader etter ulykker.

Nedsatt motorisk funksjonsevne kan gi seg uttrykk i

  • skjelvinger som gjør at brukeren har problemer med å treffe små klikkflater med musen
  • utfordringer både med svak muskulatur og skjelvinger, noe som kan gjøre det umulig å bruke tastatur og mus
  • at brukeren mangler håndfunksjonen og må ha spesialtilpasset utstyr og programvare

Hjelpemidler

Brukere med motoriske funksjonsnedsettelser kan for eksempel styre datamaskinen og mobile løsninger med stemmen, øynene, føttene, munnen eller ved å trykke på en eller flere knapper. Dessuten finnes det mange typer spesialtastatur og spesialutviklede mus. Det handler om å finne et hjelpemiddel som fungerer sammen med den eller de kroppsdelene som fungerer best.

Øyestyring innebærer at brukeren peker og klikker ved hjelp av øyebevegelser og blinking. Brukeren skriver med skjermtastatur. Det er både tidkrevende og slitsomt å styre datamaskinen på denne måten. 

Knappestyring innebærer normalt å avgrense områder på skjermen steg for steg, for å utføre museklikk eller å bruke skjermtastatur. Det finnes mange typer knapper, og de kan styres for eksempel med tungen, albuen, hodet eller føttene, avhengig av brukerens motoriske forutsetninger. Men alle krever svært mye tid og konsentrasjon for at det skal bli riktig.

Hodemus, laserpeker eller lignende benyttes ofte i kombinasjon med knappestyring. Krever noe mer motorikk enn øyestyring, da man må kunne bevege hodet.

Blåsemus er et lignende hjelpemiddel, der brukeren i stedet benytter munnen. Man peker ved å peke blåsemusen mot ønsket område, og klikker ved å blåse inn eller ut gjennom hjelpemiddelet. Også disse brukerne benytter skjermtastatur, som gjør at for eksempel skjemautfylling tar lang tid.

Stemmestyring innebærer at brukeren gir talekommandoer til datamaskinen som tilsvarer knappetrykk eller museklikk. Hjelpemiddelet kan konfigureres med egne kommandoer.

Tastatur og mus med spesiell utforming kan også være til hjelp for personer med ulike typer av motoriske nedsettelser.

Ofte kombinerer brukeren flere hjelpemiddel for å effektivisere styringen. For eksempel kan brukeren ha en laserpeker i pannen eller hodemus for å styre og peke, mens hun benytter en knappeenhet for å klikke.

Tips for å sjekke din løsning

I tabellen gir vi noen eksempler på hvordan du kan sjekke nettsidene dine med tanke på brukere med motoriske funksjonsnedsettelser. Merk at denne er ment som veiledning, og ikke skal brukes til å sjekke om du imøtekommer lovkravene. Enkelte av punktene er koblet til anbefalinger, ikke krav.

Forutsetning Løsning Enkel test
Brukeren behøver tastaturnavigering. Grensesnittet må kunne brukes med tastatur. Bruk Tab-tasten for å ta deg innom alle klikkbare objekt. Kommer du til alle lenker og skjemaobjekt og kan lenker og knapper aktiveres med Enter-tasten?
Brukeren må kunne se hvor han er. Ha tydelig visuelt tastaturfokus. Bruk Tab-tasten for å ta deg innom alle klikkbare objekt. Ser du hvilket objekt som har fokus?
Brukeren har behov for store klikkeflater. Grensesnittet må være mulig å forstørre. Forstørr med nettleseren din. Er det mulig å se og bruke alle funksjoner på nettsiden?
Brukere har vanskelig for å treffe riktig og taster kanskje feil. Gjør grensesnittet tolerant for feil. Fyll inn et skjema slik at feil eller mangler oppstår. Får du hjelp til å korrigere feil?
Brukeren behøver lang tid for hver oppgave. La brukeren selv bestemme tidsgrenser. Fyll inn i et skjema. Ta en lang pause midt i utfyllingen. Får du mulighet til å gjenoppta det du holdt på med, eller forsvinner all data?
Brukeren behøver lang tid for hver oppgave. Begrens mengden informasjon brukeren må oppgi (ikke lovkrav, kun anbefalt). Trenger du all den informasjonen du krever av brukeren?
Brukeren har vanskelig for å treffe riktig. Unngå små klikkeflater (ikke lovkrav, kun anbefalt). Bruk tommelen for å velge lenker på mobilen. Var det enkelt å treffe rett?
Brukeren har vanskelig for å treffe riktig. Lenker bør ikke ligge for nærme hverandre (ikke lovkrav, kun anbefalt) Bruk tommelen for å velge lenker på mobilen. Var det enkelt å treffe rett?
Publisert: 17. Apr 2015, Sist endret: 14. mar 2016

Fant du det du lette etter?

Stjerne(*) er obligatoriske felter som du må fylle ut for å sende skjemaet. 

MERK: Du får ikke svar på denne meldingen. Har du spørsmål du ønsker svar på send oss en e-post til uu@difi.no.

Fant du det du lette etter?
*