EUs webdirektiv blir en del av norsk regelverk

EUs webdirektiv om universell utforming av offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner (WAD) blir en del av norsk rett. Forslag til endringer i lov og forskrift blir sendt på høring i løpet av høsten, og det blir høringsmøte mot slutten av året.

Publisert: 18. sep 2018, Sist endret: 14. nov 2018

Dagens regelverk

Norge har siden 01.07.2013 hatt regelverk om universell utforming av ikt i likestillings- og diskrimineringsloven og forskrift om universell utforming av ikt-løsninger. Det håndheves av Difi ved tilsyn for universell utforming av ikt.

Reglene gjelder for virksomheter i privat og offentlig sektor, samt lag og organisasjoner. Kravene har vært gjeldende for nye nettsteder og mobilapplikasjoner (nettløsninger) siden 01.07.2014.

Dagens norske krav finner du i forskriftens § 4 første ledd:

Nettløsninger skal minst utformes i samsvar med standard Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0)/NS/ISO/IEC 40500:2012, på nivå A og AA med unntak for suksesskriteriene 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5, eller tilsvarende denne standard.

Footer inn her

Her er en liste over de 35 minstekravene som er i forskriften per nå. 

Hva er WAD?

WAD står for Web Accessibility Directive. Dette er EUs webdirektiv om universell utforming av offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner.

Direktivet stiller i stor grad samme krav som allerede følger av norsk rett i dag, men innfører også noen nye krav.

Frister for gjennomføring av kravene

WAD ble vedtatt og trådte i kraft 23.12.2016. Direktivet skal i utgangspunktet gjennomføres i nasjonal rett innen 23.09.2018.

Norge vil ikke gjennomføre direktivet innen denne fristen. Etter planen skal WAD være gjennomført i Norge fra og med 01.07.2019. Det betyr at nye krav vil gjelde for virksomhetene fra 01.07.2020.

Gjennomføringsrettsaktene til WAD

Etter at WAD ble vedtatt av EU har Kommisjonen utarbeidet gjennomføringsrettsakter i tilknytning til regelverket.

EU-direktiver eller forordninger som inneholder generelle målsetninger, suppleres ofte av gjennomføringsrettsakter som gir detaljerte bestemmelser om hvordan regelverket skal settes ut i livet.

Den ene gjennomføringsrettsakten handler om virksomhetenes egenerklæring - om og i hvilken grad virksomheten oppfyller kravene til universell utforming. Den andre gjennomføringsrettsakten handler om tilsynets overvåkning, testing og rapportering til EU. 

Innholdet i gjennomføringsrettsaktene har ført til store innvendinger fra medlemslandene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har på vegne av Norge gitt et nasjonalt høringssvar til EU-kommisjonen i forbindelse med den åpne høringen av gjennomføringsrettsaktene.

Høringssvarene ligger på EU-kommisjonens nettsted:

Direktivets frister for gjennomføring i nasjonal rett

Følgende frister er satt i WAD artikkel 12 nr. 3:

  • Kravene gjelder for nye nettsteder, publisert 23.09.2018 eller senere, 1 år etter lovgivningen er etablert. Det vil si at nye nettsteder skal være universelt utformet fra 23.09.2019.
  • Kravene gjelder for eksisterende nettsteder publisert før 23.09.2018, 2 år etter at lovgivningen er etablert. Det vil si at eksisterende nettsteder skal være universelt utformet fra 23.09.2020.
  • For mobilapplikasjoner vil kravene gjelde 2 år og 9 måneder etter at lovgivningen er etablert. Det vil si at si at mobilapplikasjoner skal være universelt utformet fra 23.06.2021.

Skal nye krav gjelde for både privat og offentlig sektor?

Kravene i WAD gjelder i utgangspunktet bare offentlig sektor i EU.

Det norske regelverket gjelder imidlertid allerede både for privat og offentlig sektor. Om og i hvilken grad lovforslaget skal omfatte privat sektor er ikke avklart, men vil være et sentralt spørsmål i høringen av lovforslaget nå i høst.

Departementet har fått gjennomført en samfunnsøkonomisk utredning av de ulike alternativene for gjennomføring. Den samfunnsøkonomiske analysen ble gjennomført av Vista analyse og levert i januar 2018. Utredningen inneholder følgende alternativer:

  • Modell 1: Gjennomføre direktivet kun for offentlig sektor. Dette medfører at det blir noe ulike krav til offentlig og private virksomheter (tosporet regelverk). Men det endrer ikke dagens regler for private bedrifter.
  • Modell 2: Innføre direktivets krav likt for offentlige og private virksomheter. Dette innebærer en videreføring av dagens ordning med lik regulering for offentlig og privat sektor (felles regelverk):
  • Modell 2b: Gjennomføre kravene for offentlig sektor og private virksomheter over en viss størrelse (bedrifter med flere enn 50 ansatte).

Da direktivet var på høring i fjor fikk departementet kun høringssvar fra offentlig sektor og interesseorganisasjoner, og ingen fra private virksomheter.

Vi oppfordrer derfor privat sektor til å komme med innspill i den planlagte høringen.

Nye krav som følge av WAD

Gjennomføringen av WAD i norsk rett medfører flere nye krav for virksomhetene, sett i forhold til dagens regelverk.

Her skisserer vi hovedinnholdet i de nye kravene. Dette er imidlertid ikke en full gjennomgang av nye krav. For en mer utdypende forklaring av hva som er nytt i direktivet sammenlignet med dagens regelverk, les departementets høring av direktivet.

Krav om tilgjengelighetserklæring

Virksomheter skal publisere en tilgjengelighetserklæring for sine nettsteder og mobilapplikasjoner, jf. artikkel 7 nr. 1. Den skal være universelt utformet og i et maskinlesbart format.

Tilgjengelighetserklæringen skal ha:

  • informasjon om innhold som ikke er universelt utformet og begrunnelse for at det aktuelle innholdet ikke er i tråd med kravene
  • informasjon om universelt utformede alternativer, dersom det finnes
  • lenke til håndhevingsprosedyre med informasjon om klagerett

Det er utarbeidet en mal for tilgjengelighetserklæring, som skal oversettes til norsk.

Tilgjengelighetserklæringen skal revideres og oppdateres av virksomheten dersom de gjør større endringer av nettstedet eller mobilapplikasjonen.

For å få oversikt over status for universell utforming skal virksomheten gjøre en gjennomgang av løsningene sine. Tilgjengelighetserklæringen kan bygge på ett av følgende grunnlag:

  • intern vurdering gjort av virksomheten
  • ekstern vurdering gjort av andre, for eksempel konsulent
  • andre grunnlag godkjent av myndighetsorganet

Endringen vil innarbeides gjennom en ny bestemmelse i regelverket.

Krav om tilbakemeldingsfunksjon

Virksomhetene skal ha en tilbakemeldingsfunksjon for brukerne i forbindelse med tilgjengelighetserklæringen, jf. artikkel 7 nr. 1 bokstav b.

Brukerne skal ha mulighet til å gi tilbakemeldinger om nettstedet og mobilapplikasjonen, som gjelder feil og brudd på kravene.

Dersom brukeren ber om et tilgjengelig alternativ til innhold som ikke er universelt utformet, skal virksomheten svare på henvendelsen innen rimelig tid. Hva som er rimelig tid, vurderes konkret ut fra hvilken type innhold det gjelder, men det vil trolig ligge mellom 3–6 uker.

Endringen vil innarbeides gjennom en ny bestemmelse i regelverket.

Krav om at intranett og ekstranett skal være universelt utformet

WAD stiller krav til universell utforming av intranett og ekstranett i offentlig sektor.

Begrepet intranett og ekstranett er ikke definert i WAD.

Etter vår oppfatning omfatter begrepet intranett virksomheters interne nettsted for ansatte. Det blir derimot ikke stilt krav til universell utforming av ikt-løsninger i arbeidslivet generelt. Intranett omfatter, etter vår vurdering, for eksempel ikke:

  • saksbehandlingssystem
  • publiseringsløsning
  • system for tidsregistrering og reiseregninger
  • andre fagsystem

Kravene gjelder for intranett og ekstranett som er nye eller vesentlig oppgradert etter 01.07.2019. Det vil si at nye intranett skal følge kravene fra 01.07.2020.

Endringen vil innarbeides i en oppdatert bestemmelse i regelverket.

Synstolkning av forhåndsinnspilt multimedieinnhold

WAD stiller krav til synstolkning av forhåndsinnspilt multimedieinnhold. Dette betyr at 2 av 3 unntak for multimedieinnhold i dagens norske forskrift, skal oppheves.

Følgende krav blir en del av minstekravene i forskriften:

  • 1.2.3 Synstolking eller mediealternativ (forhåndsinnspilt): Det gis tilgang til et alternativ til tidsbaserte medier eller synstolking av forhåndsinnspilt videoinnhold i synkroniserte medier, bortsett fra når mediene fungerer som mediealternativer til tekst og er tydelig merket som det. (Nivå A)

  • 1.2.5 Synstolking (forhåndsinnpilt): Det gis tilgang til synstolking for alt forhåndsinnspilt videoinnhold i synkroniserte medier. (Nivå AA)

Hva er synstolkning?

Synstolkning er formidling av visuelt innhold i en video, som ikke allerede blir presentert som lyd.

Synstolkingen gjør du med en fortellerstemme som tydelig skiller seg fra øvrige stemmer og lyder i videoen. Fortelleren formidler hva som skjer i videoen når ingen snakker, for eksempel personer som kommer inn i rommet, oppførsel og kroppsspråk.

Synstolking av video presenteres som et separat lydspor som spilles av sammen med lyden fra videoen.

Om all informasjon i videoen allerede er med som lyd, er det ikke nødvendig med synstolkning.  

Frister for synstolking

Kravene vil gjelde for forhåndsinnspilt multimedieinnhold som er publisert 23. september 2020 eller senere. For forhåndsinnspilt multimedieinnhold som er lagt ut før dette tidspunktet stiller WAD ikke krav til synstolkning.

Endringen vil innarbeides i en oppdatert bestemmelse i regelverket.

Standarden i WAD – EN 301 549

Etter WAD skal nettsteder og mobilapplikasjoner oppfylle alle suksesskriterier i WCAG 2.0 på nivå A og AA. Kravene som stilles til nettsteder og mobilapplikasjoner i WAD går frem av artikkel 6 nr. 3, jf. artikkel 4. Bestemmelsen henviser til standarden EN 301 549.

Standarden EN 301 549 viser i kapittel 9 til at nettsteder skal oppfylle alle suksesskriterier i WCAG 2.0 på nivå A og AA.

I WAD artikkel 1 nr. 4 bokstav c er det gitt et permanent unntak for universell utforming av direktesendt innhold, jf. suksesskriterium 1.2.4.

Forholdet til WCAG 2.1

Standarden EN 301 549 er kommet i ny versjon, som inkluderer de nye suksesskriteriene i WCAG 2.1. Ny versjon vil bli innlemmet i WAD med hjemmel i artikkel 6 nr. 4. Dermed blir WCAG 2.1 en del av norsk rett, og kravene i forskriften vil bli oppdatert i samsvar med direktivets krav.

Vi legger til grunn at de nye suksesskriteriene som ligger på nivå A og AA blir del av regelverket, mens nye suksesskriterier på nivå AAA ikke blir en del av WAD. Du kan sette deg inn i oppbygningen av WCAG 2.0.

Oppdateringen fra WCAG 2.0 til WCAG 2.1 innebærer i korte trekk følgende:

  • Ingen suksesskriterier er tatt ut.
  • Krav som er bedre egnet for mobile enheter er tatt inn. De gjelder
    • berøringsskjerm
    • gester
    • hindre utilsiktet aktivering av innhold
  • Det er totalt 17 nye suksesskriterier.
    • Nivå A: 5 nye suksesskriterier
    • Nivå AA: 7 nye suksesskriterier
    • Nivå AAA: 5 nye suksesskriterier

Det ligger en komplett liste over nye krav på nettstedet til W3C. Inntil videre er nye suksesskriterier i WCAG 2.1 ikke oversatt til norsk.

Arbeidet med endringer av norsk regelverk

Arbeidet med å gjennomføre WAD i norsk rett gjøres av en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen består av ansatte fra Barne- og likestillingsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og tilsynet i Difi.

Høring

Departementet vil sende forslag til endringer i lov og forskrift på høring i løpet av høsten. Det vil bli arrangert et høringsmøte i Difi sine lokaler i Oslo mot slutten av året. Nærmere informasjon om dette kommer.

Videre fremdrift

Departementet vil deretter vurdere høringsinnspillene og utarbeide en lovproposisjon. Lovforslaget skal sendes til Stortinget for vedtakelse.

Deldette